Den store «tenk om»-dagen...
KJÆRE ANNA
Du kommer sikkert ikke til å tro det, men jeg er kanskje den første musen i hele verden som har landet et fly! Etter litt over to timer i luften, landet jeg nemlig flyet i Brussel med bittelitt hjelp av kapteinen. Tenk om jeg kommer i Guinness rekordbok! Jeg kan se det for meg. «Calvin - verdens første musepilot landet sitt første fly trygt i Brussel». Det hadde vært noe, Anna.
Jeg hadde aldri vært i Brussel eller Belgia før, men jeg visste noe om Brussel likevel. Jeg visste at hovedkvarteret til både NATO og EU var her. Jeg visste en annen ting også. Jeg visste at hele Belgia er like stort som Nordland fylke, men har likevel 11,6 millioner innbyggere. Tenk deg det, Anna. Det er over dobbelt så mange innbyggere enn som i HELE Norge.
Hvordan får egentlig alle disse menneskene i Belgia plass i landet sitt? Jeg ble stående å lure litt på det. Kunne de være veldig små? Eller tenk om de bodde i superhøye hus? Eller kanskje de var ute og reiste hele tiden, og at det var derfor flyplassen var så stor? Mens jeg sto der og funderte, kom en helt vidunderlig duft inn i snuten min. Jeg snuste den inn og kunne liksom ikke få nok. Det tok ikke lang tid før jeg fant ut hvor duften kom fra. Mus har tross alt fantastisk luktesans. Litt lengre fremme delte de ut smaksprøver på nystekte belgiske vafler. Åh, snakk om flaks! Jeg fikk en stor vaffel med masse sjokoladesaus og et jordbær.
God og mett og med litt sjokoladesaus i barten gikk jeg for å sjekke ut om flyet mitt videre til Banjul var i rute. Det var det heldigvis. Nå var det bare å finne gaten. Flyplassen i Brussel var veldig lang. Ja, den var stor også, men mest lang. Og gaten min lå selvfølgelig helt i den andre enden av der jeg var. Tenk om det tok så lang tid å komme seg dit at jeg ikke rakk flyet. Her var det bare å få fart på labbene.
For å komme til gaten måtte jeg gjennom passkontrollen for reisende til steder utenfor Europa. Og der skal jeg si deg det var kø! Jeg stilte meg opp og ventet. Klokken gikk, og jeg ble mer og mer utålmodig. Da det endelig ble min tur, gikk jeg frem til damen bak skranken og rakte henne musepasset mitt. Hun satte blikket i meg og stirret ganske uforskammet. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ser litt vel rar ut på musepassbildet mitt, men det er meg!
Kan du forresten huske den dagen da jeg tok bildet, Anna? Det var skikkelig vanskelig å få plass til begge ørene mine på bildet og samtidig se helt alvorlig ut. Og det hjalp ikke akkurat at du sto utenfor fotoboksen og holdt på å le deg i hjel heller. Så det var kanskje ikke så rart at damen bak skranken studerte bildet av meg nøye. Tenk om hun ikke ville slippe meg igjennom! Hva skulle jeg gjøre da? Etter en laaaaang stund ga hun meg musepasset mitt tilbake og ropte «NEXT».
Jeg var gjennom! Nå var det bare å komme seg til gaten i pilefart. Jeg kom frem i siste liten. Andpusten viste jeg frem boardingkortet mitt. Det ble skannet, og jeg gikk om bord. Jeg fant plassen min ved vinduet og gjorde meg klar til avgang. «Boarding completed», sa en av de kabinansatte. Flyet begynte å bevege på seg, og snart var vi oppe i luften.
Mens jeg satt og så at lysene fra Brussel flyplass ble mindre og mindre, fikk jeg plutselig en guffen følelse i kroppen. Jeg begynte å tenke på den mørkegrå kofferten med tannbørstene og tannkremene. Tenk om den ikke var på vei til Banjul. Tenk om den var på vei til et helt annet sted. Tenk om jeg hadde sett feil. Tenk om jeg var på feil fly!
Og verst av alt... Tenk om jeg aldri kommer hjem til deg og Norge igjen! NEI, nå vil jeg ikke «tenk om» noe mer. Får heller prøve å få sove litt.
Klem fra din venn Calvin som angrer litt på at han absolutt skulle være privatdetektiv...
PS Håper alle «tenk om»-tankene er borte når jeg våkner...Skriv inn tekst her