I en koffert på vei til «VET IKKE»
KJÆRE ANNA
Det som skjedde i dag var egentlig ikke meningen. Men noen ganger blir ting som ikke er meningen til ting som gir mening likevel. Jeg håper virkelig det som skjedde i dag er en slik ting.
Før jeg forteller deg mer, må jeg gå litt tilbake i tid. Hvis du hadde sett det jeg har sett den siste tiden her på skolen, tror jeg nok du hadde lurt du også. De siste dagene har det nemlig foregått noe uvanlig her. Hver dag har elevene kommet med tannbørster og tannkrem på skolen. Det er jo ikke det at tannbørster og tannkrem er så uvanlig, men jeg har ikke sett noen som pusser tenner.
Så hva skal de egentlig med det da? Jeg bestemte meg for å komme til bunns i saken. Så la meg presentere: Privatdetektiv Calvin, til tjeneste! Nå tenker du sikker at jeg overdriver en liten ostebit, men jeg kjente på meg at dette måtte jeg finne ut av. Og for å finne ut hvor tannbørstene og tannkremen ble av, bestemte jeg meg rett og slett for å følge etter. Og det var det jeg gjorde i dag.
Tannbørstene og tannkremen ble tatt med inn på kontoret. Jeg snek meg usett etter og gjemte meg bak gardinen. Akkurat der og da tenkte jeg ikke så mye på hva som kunne skje meg. Jeg bare sto der stille som en mus, og det er jo selvfølgelig ganske lett når man er en mus.
Tannbørstene og tannkremen ble puttet ned i kofferter sammen med skrivebøker, hoppetau, blyanter, ballonger og mye annet rart. Du kommer sikkert ikke til å tro meg, men det var minst fem hundre eller kanskje fem tusen tannbørster. Vet ikke helt sikkert, men det var hvert fall kjempemange. Etter en stund så det ut som om de var ferdig med å pakke. Døren til kontoret ble lukket og jeg var alene. Du skulle sett meg, Anna. Den fryktløse privatdetektiven Calvin løp over gulvet og gjemte seg lynraskt og effektivt i den ene kofferten. Plutselig ble døren til kontoret åpnet igjen og jeg hørte skritt over gulvet. I neste øyeblikk kjente jeg et dunk i hodet og så ble alt mørkt. Det var lokket jeg hadde kjent. Jeg prøvde å dytte på det for å åpne kofferten igjen, men det satt som spikret fast. Jeg var fanget.
Og det er her jeg er nå, inne i en koffert med tannbørster og tannkrem og litt annet. Og vet du hva? Kofferten har begynt å røre på seg. Jeg tror kofferten med meg oppi er i en bil eller noe sånt. Det som er helt sikkert er at jeg ikke er på skolen lenger. Lurer på hvor jeg ender opp? Håper du kommer og redder meg hvis det trengs!
Klem fra en litt redd og skjelven Calvin på vei til «Vet ikke».
PS. Kofferten er mørkegrå.Skriv inn tekst her